Forfatter
Tittel Hanna Butenschøn: forfatterinne og sosietetsfrue
Språk
Hylleplassering
Klassifikasjon
Emne
År
Noter Forfatterinnen og sosietetsdamen Hanna Butenschøn (1851-1928), fruen til Skøyen Hovedgård, gift inn i en av Norges rikeste familier, skrev i tiårene omkring 1900 en rekke romaner og dramaer om det som i datiden ble kalt 'Kvindespørgsmaalet'. Det var kvinners stilling i ekteskapet som opptok henne mest, og de psykologiske og følelsesmessige konsekvensene av et ulykkelig forhold. Årsaken så hun i at de unge kvinnene av borgerskapet ble holdt i uvitenhet om hva et ekteskap innebar av fysisk intimitet, og om at menn kunne ha andre standarder for troskap enn det kvinner var oppdratt til. I offentligheten brukte Hanna Butenschøn konsekvent forfatterpsevdonymet Helene Dickmar. Men den omfattende korrespondansen hun etterlot seg, viser at sosietetsdamen ikke vek tilbake for å oppsøke og utnytte sine forbindelser i den kulturelle verden for å promotere forfatterinnen. Ikke minst takket være de rikholdige arkivene ved Nasjonalbiblioteket i Oslo blir historien om forfatter.skapet også en historie om sosiokulturelle forhold og den litterære offentligheten i Norge på denne tiden. Det viktigste er likevel at Hanna Butenschøn ga stemme til mange tause kvinner, på en måte de kunne akseptere.
ISBN
Tilgjengelige
Venteliste
*000 pam 1
*00150817
*008221125 a 0 0bnob 2
*015 $a0671052$bBIBBI
*019 $bl
*020 $a978-82-560-2287-8$binnbundet$cNkr 449.00
*08201$a839.82372$zh$223/nor/20230322
*090 $c839.82372$dBUT
*100 0$aHareide, Jorunn$d1940-$jn.$0(NO-TrBIB)90266184
*24510$aHanna Butenschøn$bforfatterinne og sosietetsfrue$cJorunn Hareide
*260 $a[Oslo]$bSolum Bokvennen$c2023
*300 $a311 sider$billustrasjoner
*520 $aForfatterinnen og sosietetsdamen Hanna Butenschøn (1851-1928), fruen til Skøyen Hovedgård, gift inn i en av Norges rikeste familier, skrev i tiårene omkring 1900 en rekke romaner og dramaer om det som i datiden ble kalt 'Kvindespørgsmaalet'. Det var kvinners stilling i ekteskapet som opptok henne mest, og de psykologiske og følelsesmessige konsekvensene av et ulykkelig forhold. Årsaken så hun i at de unge kvinnene av borgerskapet ble holdt i uvitenhet om hva et ekteskap innebar av fysisk intimitet, og om at menn kunne ha andre standarder for troskap enn det kvinner var oppdratt til. I offentligheten brukte Hanna Butenschøn konsekvent forfatterpsevdonymet Helene Dickmar. Men den omfattende korrespondansen hun etterlot seg, viser at sosietetsdamen ikke vek tilbake for å oppsøke og utnytte sine forbindelser i den kulturelle verden for å promotere forfatterinnen. Ikke minst takket være de rikholdige arkivene ved Nasjonalbiblioteket i Oslo blir historien om forfatter.skapet også en historie om sosiokulturelle forhold og den litterære offentligheten i Norge på denne tiden. Det viktigste er likevel at Hanna Butenschøn ga stemme til mange tause kvinner, på en måte de kunne akseptere.
*532 $aKulturfond
*600 1$aButenschøn, Hanna Andresen$d1851-1928$jn.$1839.82372$0(NO-TrBIB)98066839$9nor
*655 2$aBiografisk$2ntsf$4https://id.nb.no/vocabulary/ntsf/36$9nob
*655 2$aBiografisk$2ntsf$4https://id.nb.no/vocabulary/ntsf/36$9nno
*856 $aaja.bs.no$qimage/jpeg$uhttps://media.aja.bs.no/ea729d88-c2d2-47fd-900e-b3a6c62747b6/original.jpg$3Omslagsbilde
*856 $aaja.bs.no$qimage/jpeg$uhttps://media.aja.bs.no/ea729d88-c2d2-47fd-900e-b3a6c62747b6/thumbnail.jpg$3Miniatyrbilde
^
Det finnes ingen anmeldelser for denne boken.
Klikk her
for bli den første til å gi din mening